Juss

Kommunale helse- og omsorgstjenester
Ved behov for helse- og omsorgstjenester får du først og fremst hjelp av kommunen. Kommunen skal ha et bredt helse- og omsorgstilbud og tilby tjenester som blant annet

• fastlege
• legevakt 
• hjemmesykepleie
• sykehjem 

Spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten
Pasienter som har behov for spesialisert helsehjelp, blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten består blant annet av

• sykehus
• poliklinikker
• ambulansetjenestene 
• distriktspsykiatrisk senter (DPS)
• pasientreiser

Tannhelsetjenesten er offentlige og private virksomheter som tilbyr tannhelsetjenester til befolkningen.

Pasientens rett til å klage
Pasienter kan klage hvis de mener de ikke får oppfylt rettighetene sine, for eksempel retten til informasjon, medvirkning eller journalinnsyn, eller ikke får helse- eller omsorgstjenestene de har krav på. Pasienten skal først sende klagen til kommunen, sykehuset eller det behandlingsstedet pasienten vil klage på. 

• Statsforvalteren er klage- og tilsynsorgan for helse- og omsorgstjenesten. Hit sendes klagen hvis den ikke blir tatt til følge av kommunen eller behandlingsstedet. Pasienten kan også klage direkte til Statsforvalteren. Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsorgan.
• Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningssaker der en pasient mener å ha fått en skade etter behandling.

Les mer om retten til å klage

Pårørendes rett til å klage
For å klage på vegne av pasienten må pårørende som regel ha en skriftlig fullmakt til dette eller være verge med mandat på det personlige området. 

For pasienter som ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til – uten fullmakt – å be statsforvalteren opprette en tilsynssak. Det kan skje hvis personalet, kommunen eller spesialisthelsetjenesten har gjort en feil i behandlingen av eller omsorgen til pasienten. 

Nærmeste pårørende har også rett til å klage hvis de ikke har fått oppfylt rettighetene sine som nærmeste pårørende, for eksempel hvis de ikke har fått informasjonen de har krav på, eller fått medvirke sammen med pasienten. 

---

For å samtykke til eller si nei til helsehjelpen må pasienten også ha samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse. 

Samtykkekompetanse handler om at pasienten kan ta valg knyttet til egen helse og forstå konsekvensene av dem. Ulike medisinske tilstander, for eksempel demens eller psykisk lidelse, kan føre til at pasienten mister denne evnen. Da sier vi at pasienten ikke er samtykkekompetent. 

Hvem har ikke samtykkekompetanse?
Pasienten kan miste samtykkekompetansen når pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå situasjonen eller hva han eller hun samtykker til. Det er et strengt krav. Det betyr at pasienten ikke forstår hvorfor han eller hun trenger helsehjelpen, eller hva som kan bli konsekvensene av å nekte å ta imot hjelpen. 

---

For medisinsk behandling:
Legen vurderer samtykkekompetanse knyttet til dette, for eksempel i spørsmål om legemidler eller en operasjon. 

For omsorgs- og pleietiltak:
Annet helse- og omsorgspersonell, som ansvarlig sykepleier eller helsefagarbeider, kan vurdere samtykkekompetanse knyttet til dette. 

FARV
Samtykkekompetanse skal alltid vurderes konkret – pasienten kan være samtykkekompetent i én situasjon, men ikke i en annen – på ett område, men ikke et annet. 

Det finnes verktøy som kan være til hjelp i vurderingen av pasientens samtykkekompetanse. Verktøyene omfatter fire områder, ofte kjent som FARV. De handler om pasientens evne til 

• å forstå informasjonen om helsehjelpen
• å anerkjenne informasjonen i egen situasjon, altså å forstå hva dette betyr for egen situasjon og helsetilstand
• å resonnere ut fra informasjonen i valget mellom de ulike behandlingsalternativene 
• å uttrykke et valg 

Pasienten bestemmer selv om han eller hun vil ha helsehjelp. Hvis pasienten ikke ønsker helsehjelpen, kan han eller hun si nei. 

Unntaksvis kan helsehjelp gis mot pasientens vilje. Helse- og omsorgspersonell kan da bruke tvang for at pasienten skal få nødvendig helsehjelp. Tvang er å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg, eller tiltak for å omgå motstand fra pasienten. 

Les mer om samtykke, samtykkekompetanse og tvang

Eksempler på bruk av tvang
Det er strenge regler for å bruke tvang, fordi det griper inn i pasientens selvbestemmelsesrett. 

Tvang er blant annet   

• å holde fast pasienten 
• bevegelseshindrende tiltak mot pasientens vilje, som bruk av sengehest eller belte i rullestol
• å låse utgangsdøren på sykehjemmet for at pasienten ikke skal gå ut 
• å blande legemidler i maten når pasienten ikke vil ta dem
• bruk av makt i pleie- og omsorg, som i stellesituasjoner og ved tannpuss 

---

	Pasient- og bruker- rettighetsloven kapittel 4 A	Psykisk helsevernloven	Helse- og omsorgstjeneste- loven kapittel 9	Nødrett/nødverge etter straffeloven § 17 og § 18	Helsepersonell- loven § 7 (øyeblikkelig hjelp)
Hvem kan tvangen brukes  overfor?	Pasienter over 16 år uten samtykke- kompetanse som motsetter seg helsehjelpen	Pasienter med alvorlig sinnslidelse, uten samtykke- kompetanse eller som er til fare for andres eller eget liv og helse	Personer med utviklings- hemming	Alle	Personer som trenger øyeblikkelig helsehjelp
I hvilke situasjoner gjelder reglene?	Somatisk helsehjelp  (Reglene gjelder ikke undersøkelse og behandling av psykisk lidelse – da gjelder psykisk helsevernloven – eller der pasienten er til fare for andre – da gjelder nødrett/nødverge.)	Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser i spesialist- helsetjenesten	Tvang og makt som ledd i helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon og avlastningstiltak	I nødsituasjoner, der personen må gjøre en ellers ulovlig handling for å redde person, helse eller eiendom eller må avverge et angrep eller forsvare seg	Når helsehjelp er «påtrengende nødvendig», det vil si når personer er i akutt fare og trenger øyeblikkelig helsehjelp
Hvor kan tvangen brukes?	Alle steder det gis helsehjelp, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten	Spesialisthelse- tjenesten	Den kommunale helse- og omsorgstjenesten	Hvor som helst der det er en nødsituasjon, et angrep eller en annen akuttsituasjon	Der akutt- situasjonen for helsehjelp oppstår
Hvor kan du lese mer?	«Pasient- og bruker- rettighets- loven med kommentarer», kommentarene til kapittel 4A. Rundskrivet finnes på helse- direktoratet.no	«Psykisk helsevern-loven med kommentarer», som du finner på helsedirektoratet.no	«Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming», som du finner på helsedirektoratet.no	3.2. Helse- tjenestens hjemler for tvang – Helse- direktoratet	«Helsepersonel- loven med kommentarer», kommentarene til § 7. Rundskrivet finner du på helsedirektoratet.no

Som helse- og omsorgspersonell må du vite hvem som er pasientens nærmeste pårørende. 

Pasient- og brukerrettighetsloven skiller mellom pårørende og nærmeste pårørende. Noen rettigheter gjelder for pårørende generelt, mens andre gjelder kun for den eller de som er nærmeste pårørende. 

Pasienten velger hvem som skal være nærmeste pårørende. Det kan være ektefelle eller partner, voksne barn, foreldre, en venn eller en nabo. Hovedregelen er å ha én nærmeste pårørende.  

Når pasienten ikke er i stand til å velge nærmeste pårørende
Det er ikke alltid pasienten har valgt nærmeste pårørende eller er i stand til å gjøre det. I slike tilfeller må helse- og omsorgspersonellet peke ut nærmeste pårørende. I pasient- og brukerrettighetsloven står det at den som har mest varig og løpende kontakt med pasienten, da skal være nærmeste pårørende. 

Helse- og omsorgspersonellet må derfor finne ut hvem pasienten har mest kontakt med, men ta utgangspunkt i en bestemt rekkefølge, som begynner med ektefelle/ partner/samboer, deretter barn over 18 år, foreldre mv. 

Dette betyr at det ofte er pasientens ektefelle, partner eller samboer som blir nærmeste pårørende, med mindre noen andre har mer varig og løpende kontakt med pasienten. 

Les mer om rettigheter for pårørende og nærmeste pårørende

---

Nærmeste pårørende har rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen hvis pasienten samtykker til det, eller i situasjoner der pasienten ikke kan samtykke, for eksempel fordi han eller hun er bevisstløs.

Hvis pasienten ikke er i stand til å ivareta egne interesser, for eksempel på grunn av demens eller psykisk lidelse, har nærmeste pårørende

• rett til informasjon om pasientens
• helsetilstand og helsehjelpen pasienten får
• rett til å medvirke sammen med pasienten 
• rett til å uttale seg om helsehjelpen til pasienten og hva de tror pasienten hadde ønsket
• rett til innsyn i pasientens journal
• rettigheter ved bruk av tvang overfor pasienten, som å uttale seg og klage på tvangsvedtak
• rett til å klage på at de ikke har fått oppfylt rettighetene sine som nærmeste pårørende

---

Du skal også hindre at andre får opplysninger om pasienter på annen måte, for eksempel må du logge av nettbrett, PC og telefon så andre ikke kan lese opplysninger om pasienten. Det samme gjelder notater og dokumenter. Du har ikke lov til å ta bilde eller video av pasienter eller sende disse til kolleger, venner eller familie. Du har heller ikke lov til å dele noe om pasientene dine på sosiale medier, heller ikke i interne grupper.

Unntak fra taushetsplikten
Det finnes unntak fra taushetsplikten. Noen ganger både kan og må du dele opplysninger om pasienten med andre. Det kalles opplysningsrett og opplysningsplikt.

Les mer om taushetsplikt

I enkelte tilfeller har du opplysningsplikt, som er det motsatte av taushetsplikt. Da har du en plikt til – du skal – gi opplysninger videre. Tabellen nedenfor gir oversikt over de viktigste unntakene som gir opplysningsplikt. Du skal dokumentere i pasientens journal på hvilket grunnlag du har gitt opplysninger om pasienten videre, og begrunne avgjørelsen din. 

Les mer om opplysningsplikt

Opplysningsplikt	Beskrivelse
Politi og brannvesen Helsepersonelloven § 31	Helse- og omsorgspersonell har plikt til å melde fra til politi eller brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Barnevernstjenesten  Helsepersonelloven § 33	Helse- og omsorgspersonell har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten blant annet dersom de har grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet  eller utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Førerkort  Helsepersonelloven § 34	Lege, psykolog og optiker har meldeplikt til statsforvalteren hvis pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort og helsetilstanden antas å vare i mer enn seks måneder.
Tilsynsmyndighetene  Helsepersonelloven § 30 og § 30 a	Helse- og omsorgspersonell har plikt til å gi opplysninger til statsforvalteren og Statens helsetilsyn når de utfører tilsyn. Det samme gjelder saker for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Som helsepersonell kan du ha opplysningsrett. Opplysningsrett betyr at du ifølge loven har rett, men ikke plikt til å gi opplysningene videre. Om du velger å gi opplysningene videre eller ikke, er avhengig av at du gjør en god faglig, skjønnsmessig vurdering.

I tabellen nedenfor får du en oversikt over noen av de mest sentrale bestemmelsene som gir deg en opplysningsrett. Du skal dokumentere i pasientens journal på hvilket grunnlag du har gitt opplysninger om pasienten videre, og begrunne avgjørelsen din.  

Les mer om opplysningsrett

Opplysningsrett	Beskrivelse
Samtykke fra pasienten Helsepersonelloven § 22	Hvis pasienten samtykker til det, kan helse- og omsorgspersonell dele opplysninger de har fått samtykke til å dele.
Samtykke fra nærmeste  pårørende  Helsepersonelloven § 22 tredje ledd	Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, kan nærmeste pårørende samtykke til at helse- og omsorgspersonell deler opplysninger.
Samarbeid om helsehjelpen til pasienten Helsepersonelloven § 25	Helse- og omsorgspersonell kan dele opplysninger om pasienten med hverandre når det er nødvendig for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp.
Opplysningene er kjent fra før  Helsepersonelloven § 23 nr. 1	Helse- og omsorgspersonell kan dele opplysninger som er kjent fra før. Kjenner for eksempel pårørende til pasientens diagnose, kan du dele generell informasjon om diagnosen uten samtykke fra pasienten. Du skal ikke bekrefte rykter.
Ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold Helsepersonelloven § 23 nr. 2	Helse- og omsorgspersonell kan gi videre opplysninger som er helt åpenbare eller allmenn kjente. For eksempel når pasienten har en synlig funksjonshemming eller har stått fram i media.
Anonyme opplysninger Helsepersonelloven § 23 nr. 3	Helse- og omsorgspersonell kan gi anonymiserte opplysninger videre som ikke kan spores tilbake til den pasienten opplysningene gjelder.
Tungtveiende offentlige og private interesser  Helsepersonelloven § 23 nr. 4	Helse- og omsorgspersonell har rett til å gi opplysninger videre når tungtveiende private og offentlige interesser gjør det rettmessig. Det er i nødrett-/nødvergeliknende situasjoner der det er fare for menneskeliv og helse. Eksempler kan være hvis en pasient kjører i ruspåvirket tilstand eller en psykisk syk pasient har våpen.
Alvorlig svikt og mishandling av dyr Helsepersonelloven § 23 nr. 5	Helse- og omsorgspersonell kan melde fra til Mattilsynet eller politiet hvis pasienten har dyr som blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt.

---

Fremtidsfullmakten er en privat ordning som du kan skreddersy etter dine behov. Fullmakten kan omfatte økonomi, som å betale regninger og selge fast eiendom, og personlige interesser, som å søke om helse- og omsorgstjenester.

Du har selv fullt og helt ansvaret for fremtidsfullmakten. Den kan ikke godkjennes hos statsforvalteren eller registreres eller oppbevares der. Statsforvalteren vil først få en rolle når fremtidsfullmakten trer i kraft. Når du ikke lenger kan ivareta egne interesser, kan fullmektigen som skal opptre etter fullmakten, søke statsforvalteren om å få en stadfestelse. Da får fullmektigen en attest som kan brukes overfor tredjepersoner, for eksempel overfor banken og Kartverket ved salg av fast eiendom.

Hvis du ikke har en fremtidsfullmakt og du kommer i en situasjon der du ikke kan ivareta interessene dine, vil du få oppnevnt en verge fra statsforvalteren.

Fem punkter om fremtidsfullmakt:

• Hvis du har en begynnende kognitiv svikt eller demens, bør du vurdere å få en legeerklæring så det ikke senere skal oppstå tvil om din forståelse av innholdet og betydningen av fullmakten. 
• Du bør skrive flere originaler; til deg selv, til fullmektigen og eventuelt til en reservefullmektig. Statsforvalteren krever en original fremtidsfullmakt for å stadfeste den. Det er ikke tilstrekkelig med en kopi! 
• Du må sørge for at alle formkrav er oppfylt. Fremtidsfullmakten må være skriftlig og undertegnet (med fysisk underskrift, ikke med Bank-ID) av to vitner, som ikke er inhabile, og som er til stede sammen når de signerer.
• Fullmakten bør du skreddersy til dine behov, og du vurderer om den skal omfatte både økonomiske og personlige forhold. Er ikke fullmakten dekkende hvis du senere blir syk, kan det bli nødvendig med et vergemål i tillegg til fremtidsfullmakten. 
• Oppbevar fremtidsfullmakten på et trygt sted, som en safe eller en bankboks.

Les mer om fremtidsfullmakt

Noen lover gir plikter til deg som helse-og omsorgspersonell, til kommunen og til
sykehusene. Andre lover gir rettigheter tilpasienter, brukere og pårørende. Pliktene
du har som helse- og omsorgspersonell, speiles av de rettighetene pasienter, brukere
og pårørende har. 

Hva er en lov?

I lovene våre står det hvilke plikter og rettigheter vi har.

Stortinget bestemmer lovene. Flere lover gjelder for deg som jobber i helse- og omsorgstjenesten, og disse må du følge hver dag på jobb. 

De viktigste lovene du må kjenne til, er helsepersonelloven, som sier hvilke plikter
du har, og pasient- og brukerrettighetsloven, som sier hvilke rettigheter pasienter,
brukere og pårørende har.