Fallforebyggende

---

Eksempler

• En eldre person snubler over et teppe og lander trygt i sofaen.
• En person mister kraft i beinet og siger sakte ned langs veggen.
• En person snubler i ei trerot på joggetur i skogen. 

Fakta om fall

Fall er den hyppigste ulykkestypen blant eldre. Det anslås at én av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst én gang i året. Vi regner med at dette vil gjelde én av to personer over 80 år. Eldre personer som er innlagt på sykehus, og beboere på sykehjem har særlig høy risiko for å falle. Mange fall kan forebygges! 

---

Begrepet skrøpelighet brukes om eldre personers reduserte fysiologiske reservekapasitet. Vurdering av en pasients skrøpelighet gir mer informasjon om personens sårbarhet enn alder og multimorbiditet. Skrøpelighet gir økt risiko for komplikasjoner og funksjonstap ved sykdom og skade. 

Skrøpelighet kan vurderes ved Klinisk skrøpelighetsskala. 

Nettkurs i bruk av Klinisk skrøpelighetsskala

Spørsmål	Svar	Gradering
1 Har du falt i løpet av det siste året? Er du bekymret for å falle?  Føler du deg ustø når du står eller går?	Nei på alle Ja, på ett eller flere	Lav risiko Gå til spm. 2
2 Ga fallet skade?                                                                          Har personen falt ≥ 2 ganger siste året?  Er personen skrøpelig?                                                             Ble personen liggende på gulvet uten å kunne reise seg?   Var personen bevisstløs, eller var det mistanke om synkope?	Nei på alle Ja, på ett eller flere	Gå til spm.3 Høy risiko
3 Har personen svekket gange og balansefunksjon (ganghastighet ≤ 0,8 m/s eller Timed Up and Go >15 sek)?	Nei Ja	Lav risiko Middels risiko

Lav risiko Brosjyre med fallforebyggende og helsefremmede råd Brosjyre om treningstilbud eller treningsprogram

Middels risiko Brosjyre med fallforebyggende og helsefremmede råd Balanse- og styrketrening individuelt eller i gruppe

Høy risiko Multifaktoriell kartlegging Individualiserte tiltak NB! Noen aktive, spreke eldre med fall med skade har liten fare for funksjonstap. Vurder oppfølging individuelt.

* Montero-Odasso et al. “World guidelines for falls prevention(…).” Age Ageing vol. 51(9):afac205 Benyttes i relevante situasjoner og hos alle eldre med fall og fallrelaterte skader. Kortversjon utviklet av Line Wadel og Maria Bjerk i Fallprevent-prosjektet. Bearbeidet av Nasjonalt senter for aldring og helse.

---

Veldig sprek	Personer som er robuste, aktive, energiske og motiverte. De trener gjerne regelmessig, og er blant de sprekeste i sin aldersgruppe.
Sprek	Personer som ikke har aktive sykdomssymptomer, men er mindre spreke enn kategori 1. De kan ofte trene eller være veldig aktive av og til, f.eks. sesongbasert.
Klarer seg bra	Personer med velkontrollerte medisinske problemer, selv om de kan ha symptomer av og til. De er ikke regelmessig aktive utover vanlig gange.
Lever med svært mild skrøpelighet	Tidligere «sårbar». Denne kategorien markerer en overgang fra å være helt selvhjulpen. Selv om de ikke er avhengig av daglig hjelp fra andre, vil symptomer begrense aktivitet. De klager ofte over at de er «langsomme» og/eller blir slitne/trøtte i løpet av dagen.
Lever med mild skrøpelighet	Disse er mer tydelig langsomme, og trenger hjelp til komplekse aktiviteter i dagliglivet (personlig økonomi, transport, tungt husarbeid). Vanligvis vil mild skrøpelighet i økende grad føre til problemer med å handle eller gå utenfor hjemmet alene, lage mat, håndtere medisiner, og begynner å begrense lett husarbeid.
Lever med moderat skrøpelighet	Personer som må ha hjelp til alle aktiviteter utendørs og med å stelle hjemmet. Innendørs har de ofte problemer med trapper, trenger hjelp til bading/dusj og kan trenge litt hjelp til å kle på seg (veiledning, tilsyn).
Lever med alvorlig skrøpelighet	Helt avhengige av hjelp til personlig stell uansett årsak (fysisk eller kognitiv). Likevel fremstår de som stabile og uten høy risiko for å dø (innen ~6 måneder).
Lever med svært alvorlig skrøpelighet	Helt avhengige av hjelp til personlig stell og nærmer seg livets slutt. Vanligvis vil de ikke komme seg igjen selv etter mild sykdom.
Terminalt syk	Nærmer seg livets slutt. I denne kategorien inngår personer med en forventet levetid < 6 måneder uten at de lever med alvorlig skrøpelighet. (Mange terminalt syke pasienter kan være fysisk aktive inntil de er svært nær døden).

Clinical Frailty Scale © 2005–2020 Rockwood, Version 2.0 (NO). All rights reserved.   For permission: www.geriatricmedicineresearch.ca Translated with permission by Rostoft S, Engstad TT, Sjøbø B, Flaatten H. Rockwood K et al. A global clinical measure of fitness and frailty in elderly people. CMAJ 2005:173;489–495.

Her kan du laste ned Klinisk skrøpelighetsskala

SPPB er en test for screening av fysisk funksjon hos eldre. Den består av tre deloppgaver: statisk balanse, 4 meter ganghastighet og Reise seg test. Hver deloppgave skåres 0–4 poeng med sumskår 0–12 poeng. 

Tolkning: <10 poeng: økt risiko for funksjonssvikt. < 8 poeng indikerer begynnende svikt i ADL-funksjoner.

Se full manual fra Legeforeningens sider

Mer info og instruksjonsvideo

1. Statisk balanse
Hvis deltakeren ikke klarer å holde stillingen i 10 sekunder, noter resultatet
og gå videre til ganghastighetstesten.

Samlede føtter
= 10 sek = 1 p
<10 sek = 0 p

Semitandem
= 10 sek = 1 p
<10 sek = 0 p

Tandem
= 10 sek = 2 p
3–9.99 sek = 1 p
<3 sek = 0 p

2. 4 meter ganghastighet
Vanlig hastighet. Stopp tidtakingen når én fot krysser mållinjen, registrer tiden med én desimal.

Deltager var ikke i stand til: = 0 poeng
Hvis tiden var >8.7 = 1 poeng
Hvis tiden var 6.21 – 8.70 = 2 poeng
Hvis tiden var 4.82 – 6.20 = 3 poeng
Hvis tiden var <4.82 = 4 poeng

Poeng ganghastighet: beste av to forsøk

3. Reise/sette seg x 5
Utføres med armene i kryss foran kroppen. Maksimal hastighet. Stopp tidtakingen når han/hun har reist seg helt opp den femte gangen. 

Deltager var ikke i stand til/brukte >60 sek: = 0 poeng
Hvis tiden var >16.7 = 1 poeng
Hvis tiden var 13.7–16.69 = 2 poeng
Hvis tiden var 11.20–13.69 = 3 poeng
Hvis tiden var <11.19 = 4 poeng

Ganghastighet anbefales i de nasjonale rådene om fallforebygging hos eldre som en enkel test for vurdering av fallrisiko. Testen krever lite utstyr og tar kort tid. Den er del av Short Physical Performance Battery (SPPB), men brukes også som selvstendig test. 

Ta tiden det tar å gå fire meter i vanlig fart. Tiden starter når du sier «Klar gå», og stoppes når personen krysser mållinjen med én fot. Ta tiden med én desimal. 

Utregning i meter per sekund (m/s): Dersom en person bruker 4.0 sekunder på å gå 4 meter (4/4.0), så har personen en ganghastighet på 1.0 m/s. 

Ganghastighet ≤0.8 m/s indikerer økt risiko for fall. 

Se instruksjonsvideo av ganghastighet

TUG er en enkel screeningtest for fysisk funksjon. Man registrerer tiden det tar for personen å reise seg fra en stol, gå tre meter, snu, gå tilbake til stolen og sette seg ned.

TUG er anbefalt for vurdering av fallrisiko. Personer som bruker mer enn 15 sekunder på TUG, har risiko for å falle. 

Du trenger en stol med armlener (46 cm setehøyde), tape og stoppeklokke. Testen kan gjennomføres med ganghjelpemiddel. 

Instruksjon: «Etter «Klar gå», så reiser du deg opp, går forbi streken, snur, går tilbake til stolen og setter deg ned igjen».

Gjennomføre en prøverunde. Tiden startes etter «Gå», og stoppes når personen har setet tilbake på stolen. 

> 15 sekund indikerer risiko for fall.

Se instruksjonsvideo av TUG

Voksne over 65 år bør være fysisk aktive slik at man er lett andpusten i 150–300 minutter i uka.

• Hvis aktiviteten er så intensiv at du puster tungt, kan tiden reduseres til 75–100 minutter per uke.
• Som del av denne aktiviteten anbefales styrke og balansetrening 2–3 ganger i uka. 

Personer med et lavt aktivitetsnivå vil ha størst effekt av å være litt mer fysisk aktive i hverdagen. All fysisk aktivitet, uansett intensitet og varighet, har positiv betydning for helsa. 

Litt aktivitet er bedre enn ingen!

Eksempler på små hverdagsaktiviteter:

• Bryt opp stillesitting hver time i løpet av dagen.
• Stå eller gå når man prater i telefonen.
• Gå i stedet for å kjøre bil. 
• Gå av bussen ett stopp før.
• Ta trappen i stedet for heisen.
  

---

1 Hold deg i bevegelse!
Styrke- og balansetrening to ganger i uka reduserer fallrisikoen betydelig. 

2 Legemiddelbruk
Snakk med legen om medisiner du bruker, særlig hvis du føler deg ustø.

3 Kosthold
Et variert kosthold rikt på kalsium og vitamin D erviktig for sterke bein. Unngå dehydrering.

4 Rusmidler
Alkohol og andre rusmidler øker risikoen for fall.
Vær særlig forsiktig i kombinasjon med legemidler. 

5 Beinskjørhet
Snakk med fastlegen om beinskjørhet ved risikofaktorer som tidligere brudd, overgangsalder, familiehistorie, underernæring, kortison, røyking og alkohol.

6 Velg riktig fottøy
Bruk sko med sklisikre såler og god støtte.
Unngå tøfler eller sko som lett sklir av.

7 Vinterføre
Husk brodder eller piggsko på glatte vinterdager.
Ha strøsand tilgjengelig ved utgangsdøra.

8 Sjekk syn og hørsel regelmessig
Bruk briller med riktig styrke.

9 Ganghjelpemidler
Har du bruk for ganghjelpemidler som krykker eller rullator, kan du kontakte kommunen.

10 Sørg for et trygt hjem
Ha godt lys i alle rom. Fjern snublefeller og fest løse teppekanter.
Gode rekkverk i trappene, både inne og ute.

Generell orden
Er det mange løse gjenstander?
Er boligen overmøblert?
Er ting som er ofte i bruk, lett tilgjengelige?
Er ledninger festet?
Har ladere en egnet plass?

Tepper
Er det løse tepper eller ryer?
Er teppekanter festet med tape?

Belysning
Er det godt lys ved senga?
Er det god belysning mellom seng og bad?
Er det godt lys i trapp, inne og ute?

Tilrettelegging
Har trapper rekkverk, begge sider? Inne/ute?
Er trappetrinnene glatte? 
Er terskler et problem?
Trengs støttehåndtak på badet?
Trengs sklisikring i badekar/dusj?
Behov for dusjstol?

• Vurder ABCDE (luftveier, respirasjon, sirkulasjon, bevissthet, omgivelser.
• Spør om smerter, og sjekk for synlige skader.
• Be pasienten beskrive omstendighetene rundt fallet. (Snublet? Synkope?)
• La personen sitte noen minutter før full oppreising.
• Vurder behov for legetilsyn eller 113: Brudd? Synkope? Hodeskade?
• Vær særlig oppmerksom ved bruk av blodfortynnende legemidler.
• Nyoppstått/forverret balanseproblemer kan skyldes akutt og alvorlig sykdom, som hjerneslag, infeksjon eller hjertesykdom. 
• Ved skade: Hold personen varm med teppe eller klær. 
  Pass på at pasienten ligger mest mulig behagelig. 
  Stabiliser f.eks. et smertefullt bein med pute.
• Vurder fallrisiko og forebyggende tiltak.

Les mer om kartlegging av fall hos hjemmeboende eldre

Knebøy med stol (reise / sette seg)
Sitt på stolen med hoftebreddes avstand mellom føttene.
Armene strekkes ut foran kroppen.
Prøv å reise deg raskt opp og sett deg rolig ned.

10 repetisjoner, gjennomføres 3 ganger. Utfør 2–3 ganger i uka. 

Tåhev med støtte
Hoftebreddes avstand mellom føttene. Støtt deg til en stol ved behov.
Legg tyngden over stortåa, og løft deg raskt og kontrollert opp på tå.
Hold et par sekunder. Senk deg langsomt ned. 

10 repetisjoner, gjennomføres 3 ganger. Utfør 2–3 ganger i uka.

Kneløft med støtte
Stå med hoftebreddes avstand mellom beina. Du kan støtte deg lett ved behov. Løft et kne opp mot taket. Hold et par sekunder før du senker beinet. Vær rak i ryggen og stabil i hofta i beinet du står på.

10 repetisjoner på hver side, gjennomføres 3 ganger. Utfør 2–3 ganger i uka.

Stå på ett bein
Stå oppreist, se fremover. Myke knær. 
Bruk eventuelt en stol eller en vegg for lett støtte. Løft et bein bakover.

Hold stillingen i 3–4 sekunder, øk opp til 10 sekunder. Gjør øvelsen 3 ganger på hvert bein. 2–3 ganger i uka. 

Undersøkelsene som benyttes i klinisk praksis, bør ta hensyn til egenskaper hos den eldre, setting (hjemmeboende, sykehus, sykehjem) og tilgjengelige ressurser (kostnader, opplæring og utstyr). 

Det kan være hensiktsmessig å etablere et tverrfaglig team fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten for dem med høy risiko for å falle. Teamet kan bestå av hjemmebaserte tjenester, kommunal ergo- og fysioterapeut og eventuelt fastlege.

Helsedirektoratets oversikt over multifaktoriell kartlegging

Område	Måling/verktøy/stikkord
Mobilitet	SPPB, ganghastighet, balansetester, ganghjelpemidler?
Sensorisk funksjon	Svimmelhet? Smerte? Syn? Hørsel? Polynevropati?
Aktiviteter i dagliglivet	Barthel ADL-index.
Kognitiv funksjon	Mini Mental Status Evaluering NR3, delirium?
Autonom funksjon	Ortostatisk hypotensjon? Urininkontinens?
Medisinske tilstander	Kardiovaskulære tilstander? Nevrologiske? Skrøpelighet? Osteoporose? Depresjon?
Legemidler	Legemiddelgjennomgang, STOPPFall (legemiddelhandboka.no).
Ernæringstilstand	Vurder risiko for underernæring ved bruk av MST. Vurder status for vitamin D, vitamin B1, B12 og folsyre.
Rus og alkohol	Spør om bruk av alkohol og andre rusmidler.
Risiko i omgivelsene	Se etter «fallfeller», bruk ei strukturert liste.