Ernæring for personer med demens

Ernæringsstatus beskriver balansen mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og det man faktisk får i seg gjennom mat og drikke.

Feilernæring oppstår når kroppen får for lite eller for mye næringsstoffer eller feil sammensetning av næringsstoffer. Dette kan påvirke vekt, kroppssammensetning og funksjon. Årsaken kan være lavt matinntak, økt behov for energi og næringsstoffer ved sykdom eller vansker med å handle, tilberede, tygge eller svelge mat.

Feilernæring deles gjerne inn i tre undergrupper:

• underernæring 
• mangel på mikronæringsstoffer
• overvekt og fedme

Ulike former for feilernæring kan forekomme samtidig, for eksempel kan en person med overvekt også være underernært.

Personer med demens har økt risiko for underernæring. Underernæring oppstår når kroppen over tid ikke får nok energi (proteiner, karbohydrater og fett) eller mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler). Da begynner kroppen å bruke av fettreservene og muskulaturen som energikilde, noe som fører til vekttap, tap av muskelmasse og mangel på vitaminer
og mineraler. 

Underernæring øker risikoen for komplikasjoner og infeksjoner, svekker fysisk og mental funksjon, reduserer livskvaliteten, forsinker tilfriskningen og øker dødeligheten. Det kan også føre til større behov for hjelp i hverdagen, flere legebesøk, hyppigere sykehusinnleggelser og lengre opphold på institusjoner. Å forebygge og behandle underernæring er derfor viktig både for den enkeltes helse og for helsetjenestens ressurser og økonomi.

Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som bor på sykehjem eller mottar hjemmetjenester

---

Redusert appetitt og matinntak hos personer med demens kan skyldes:

• at personen glemmer å spise eller ikke klarer å uttrykke sult og/eller tørste
• endret smak og luktesans
• ensomhet og isolasjon 
• uro og rastløshet
• endret livssituasjon, som flytting eller tap av ektefelle
• bivirkninger av legemidler, som kvalme og forstoppelse
• svikt i IADL-funksjoner, som å handle og lage mat
• svikt i PADL-funksjoner, som å bruke bestikk eller starte å spise
• dårlig tannhelse og munntørrhet 
• nye omgivelser, som innleggelse på sykehus eller flytting til institusjon

Underernæring kan ramme alle uavhengig av alder, sykdom eller kroppsstørrelse. Det er ikke mulig å se på en person om han eller hun er underernært. 

Dersom personen med demens har hatt en høy utgangsvekt og så får et raskt vekttap, kan en normalvekt skjule en ernæringsutfordring. Det er derfor viktig å gjøre rutinemessige kartlegginger av risiko for underernæring.

Prosentvist vekttap kan gi et bedre bilde av ernæringsstatus enn kroppsmasseindeks (KMI) alene. En person kan ha normal eller høy KMI og likevel være i risiko for underernæring.

Ufrivillig vekttap på over 10 % i løpet av 3–6 måneder eller mer enn 5 % i løpet av 2 måneder er definert som moderat underernæring og gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner. 

God ernæringspraksis handler om å sikre at alle pasienter og brukere får vurdert risiko for underernæring og får en individuell kartlegging ved behov, og at tiltak settes i gang og følges opp systematisk. Arbeidet bør være personsentrert og tverrfaglig. 

Modellen på baksiden viser de fire fasene i et systematisk ernæringsarbeid basert på Helsedirektoratets anbefalinger (helsedirektoratet.no). Den illustrerer hvordan risikovurdering, kartlegging, tiltak og samhandling henger sammen i en kontinuerlig prosess.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring 

---

Risikovurdering for underernæring skal foretas på alle pasienter ved oppstart av helse- og omsorgstjenester og ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjon. Dersom personen vurderes til å ikke være i risiko for underernæring, skal risikovurderingen likevel gjentas regelmessig.

For personer med langtidsplass i sykehjem eller som mottar hjemmesykepleie, anbefales risikovurdering minst én gang i måneden. Ved korttidsopphold i sykehjem eller sykehus anbefales ukentlig risikovurdering.

Vurdering av risiko for underernæring

Helsedirektoratet anbefaler bruk av verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) for vurdering av risiko for underernæring i norsk helse- og omsorgstjeneste.

Verktøyet MST består av to spørsmål, ett om endring i vekt og ett om endring i matinntak.

Skår på 2 eller mer betyr at personen er i risiko for underernæring.

Gå videre med å gjennomføre individuell ernæringskartlegging (fase 2) og eventuelt iverksette ernæringstiltak (fase 3).

Anbefalt verktøy for risikovurdering av underernæring

Alle personer som vurderes å være underernært eller i risiko for underernæring ved risikovurdering (skår 2 eller mer på MST), skal få en individuell ernæringskartlegging.

Mange forhold kan påvirke hvor mye en person spiser. For å identifisere årsaker til redusert matinntak og underernæring er det nødvendig med en grundig kartlegging. Dette gjør det mulig å komme fram til tiltak som er målrettede og individuelt tilpasset. Det er viktig å samtale med personen og eventuelt pårørende for å få fram deres opplevelse.

Sjekkliste for kartlegging:

• vekt og vektutvikling, eventuelt KMI
• mat- og næringsinntak
• faktorer som påvirker mat- og næringsinntaket
• energi- og proteinbehov
• vurdering av mat- og næringsinntak i forhold til behov
• grad av underernæring

MST – verktøy for risikovurdering av underernæring

Individuell kartlegging

Faktorer	Eksempler
Funksjonsnivå	Munn- og tannstatus, svelg- og tyggefunksjon, generell fysisk funksjon og muskelfunksjon, syn, hørsel, smak, lukt, mental/kognitiv funksjon
Maten som tilbys	Utseende, lukt, smak, konsistens, temperatur, hygiene, næringsinnhold, porsjonsstørrelse, antall måltider og måltidsrytme (fordeling gjennom dagen)
Miljø	Spiseplass (lys, lyder), rutiner, servering, aktivisering, personell, spisehjelp/spiseredskaper (tilrettelegging), informasjon
Medisinske faktorer	Munn- og tannhelse, spiserelaterte symptomer (se egen tabell), sykdom, allmenntilstand, behandling, senskader, legemidler (bivirkninger som påvirker matlyst, munntørrhet, fordøyelse mv.), mage-/tarmsykdom eller fordøyelsesproblemer (refluks, forstoppelse, kvalme, diaré), smerter, angst, depresjon, faste før undersøkelse/behandling
Kulturelle og psykososiale	Erfaring med spising og måltider, vaner og preferanser, sosiale faktorer med hensyn til måltider, sorg, ensomhet, stress, uro, bekymringer, kunnskap om mat og næringsbehov, rettigheter og tilbud, religion og etnisitet

Valg av ernæringstiltak bør bygge på den individuelle ernæringskartleggingen fra fase to. For å finne riktig ernæringstiltak kan du ta utgangspunkt i ernæringstrappa. Det er anbefalt å begynne med tiltak nederst i trappa og jobbe seg oppover.

De fire nederste trinnene viser til enkle og tidlige tiltak. I noen tilfeller er det riktig å starte på et høyere trinn i ernæringstrappa eller hoppe over noen trinn. Det kan også være aktuelt å kombinere flere trinn. 

Nærmere beskrivelse av ernæringstrappen 

---

En ernæringsplan bør inneholde

• resultat av risikovurderingen (MST-skår)
• resultat av individuell kartlegging 
• mål (hva vil vi/personen oppnå med tiltaksplanen, f.eks. vektstabilitet eller gradvis vektstigning)
• tiltak (ernæringstiltak som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker)
• tidspunkt for evaluering (dato)

Infovideo om ernæringstiltak og tiltaksplan 

Hva gjør du?	Hvorfor gjør du det?
Rydd bordet og bruk bare nødvendig dekketøy.	øke konsentrasjonen
Bruk kontrastfarger på tallerken/kopp.	øke mulighet til selvstendighet og mestring
Sett maten synlig.	minimere forstyrrende elementer
Tilby toalettbesøk og håndvask.	skape et rolig og oversiktlig miljø
Gi medisiner.	hjelpe personen til å huske
Sørg for god sittestilling og lys.	vekke appetitt, matglede og gode minner
Vurder gruppestørrelse og hvem som sitter sammen.
Bruk bordkort med navn på begge sider.
Tilrettelegg maten (f.eks. skjær opp, smør brødskiver).
Bruk matlukt og lyder fra matlaging.

Under måltidet. Hva gjør du?	Hensikt
Den som hjelper sitter ved bordet.	skape fellesskap og trygghet
Server maten pent og i passe porsjoner.	skape ro og god konsentrasjon
Skru av TV og telefon.	tilrettelegge for selvstendighet og mestring
La personen smøre eller forsyne seg selv hvis mulig.	vekke matlyst
Tilby hjelpemidler (spesialbestikk, tutekopp).	tilrettelegge for inntak av næringsrik og nok mat
Legg bestikk i hånden om det trengs.
Hold måltidet innenfor 30–45 minutter.
Bruk måltidet til samtale og minner.
Gi ros og oppmuntring.

Etter måltidet. Hva gjør du?	Hensikt
Marker at måltidet er ferdig («Takk for maten»,  rydde bort).	skape struktur og trygghet
Avslutt gjerne med kaffe og dessert.	skape en hyggelig ramme rundt måltidet
Observer og meld fra om endringer i appetitt eller matinntak.	tilføre ekstra energi og kalorier (dessert)
Dokumenter matinntak dersom det foreligger ernæringsplan eller påvist risiko for underernæring.	sette inn og evaluere tiltak

Det å kunne spise selv har stor betydning for appetitten og opplevelsen av måltidet. Mange personer med demens trenger tilrettelegging og hjelp til å spise selv og til å opprettholde størst mulig grad av selvstendighet under måltidene. Til dette finnes det ulike hjelpemidler (se eget kort med eksempler).

Kopper

• Kopper med to hanker eller tutekopp –› gir bedre kontroll når man drikker.
• Nesekopp –› til personer som ikke klarer å bøye hodet bakover.

Tallerkener og underlag

• Tallerkener med høy kant eller kantlist –› gjør det lettere å få maten opp på bestikket.
• Kontrastfarger, som hvit tallerken på mørkt underlag, –› gjør det enklere å se asjetten og maten.
• Sklisikre underlag –› hindrer at tallerken og kopp glir.

Bestikk

• Tyngre eller tykkere bestikk –› lettere å holde og mer stabilt ved skjelving.
• Vinklet skje og gaffel –› gjør det enklere å føre maten til munnen uten å måtte vri håndleddet.
• Spiseskje med håndleddsstøtte eller spesialtilpasset grep.
• Skje- og gaffelforlenger for personer med begrenset bevegelse i arm eller skulder.
• Elektroniske spiseskjeer som stabiliserer mot skjelvinger (f.eks. ved Parkinsons sykdom).

---

Eksempler på energiberikende produkter:

• Fett: Olivenolje, rapsolje, smør, margarin, fløte, rømme og majones
• Meieriprodukter: Helmelk, kremfløte, seterrømme og ost
• Andre: Egg, nøtter, frø, tørket frukt, honning og sirup

Slik gjør du med for eksempel kjøttkaker i brun saus
Ferdigretten varmes og anrettes pent på tallerkenen
1 ss rapsolje røres inn i sausen
1 ss smør smeltes over de varme potetene
Tyttebærsyltetøy legges på asjetten

Hvorfor?
Delikat servering øker matlysten
Gir mer energi, smak og farge 

Energi og protein
Uten energiberikelse: 220 kcal og 8 g protein
Med energiberikelse: 450 kcal og 8 g protein

Slik gjør du
Skjær tynne brødskiver
Dekk hele skiva med smør/margarin
Ha på dobbelt lag med pålegg
Pynt med agurk, paprika eller liknende
Ta på 1,5 ss potetsalat

Hvorfor?
Minsker volumet på måltidet
Gir mer næring og mer proteiner
Gjør måltidet mer appetittvekkende

Energi og protein
Uten energiberikelse: 130 kcal og 8 g protein 
Med energiberikning (ekstra margarin
+ 1,5 ss potetsalat og pynt) = 310 kcal og 9 g protein

Last ned brosjyren Smått, men godt