Miljøbehandling er behandling og oppfølging uten bruk av legemidler. Miljøbehandling for personer med demens bygger på verdiene i personsentrert omsorg.
Miljøbehandling handler om å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at personen med demens kan bruke sine kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter og ressurser. Miljøbehandling kan bidra til økt aktivitet, glede, trivsel og velvære. Den kan også redusere angst og uro.
Husk!
Miljøbehandling bør alltid ta utgangspunkt i personens bakgrunn, ønsker og behov – det vi kaller preferanser.
Meningsfulle aktiviteter
Meningsfulle aktiviteter er en viktig del av miljøbehandlingen. Når personen får delta i aktiviteter som er tilrettelagt for vedkommende, kan det gi hverdagen innhold og mening. En slik tilrettelegging forutsetter god kjennskap til hvilke interesser, ressurser og begrensninger personen med demens har. Aktiviteter kan foregå i grupper eller en-til-en.
Husk!
Ikke alle ønsker eller mestrer å delta aktivt i aktiviteter. Da kan det å sitte og se på også være meningsfullt.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er all kroppslig bevegelse som gir større energiforbruk enn hvile. Fysisk aktivitet inkluderer derfor alle former for fysisk utfoldelse som dans, lek, trening, hus- og hagearbeid og dagliglivets aktiviteter.
For personer med demens kan fysisk aktivitet bidra til å redusere uro, angst og gi bedre søvnkvalitet. Det kan også styrke muskulatur og balanse samt gi en følelse av mestring og glede. Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde funksjonsnivå og forebygge fall. I tillegg stimulerer det blodsirkulasjonen, noe som kan ha gunstig effekt på hjernens funksjon. Fysisk aktivitet bør derfor være en del av miljøbehandlingen til personer med demens. Den bør brukes målrettet og evalueres og justeres jevnlig.
Husk!
Det å reise seg fra toalettet eller gå opp en trapp gir god styrketrening av lårmuskulaturen hos eldre.
Dagliglivets aktiviteter handler om alt vi gjør fra morgen til kveld. Det kan være alt fra å gå tur, bake eller spille spill til å dusje og smøre på brødskiva. Vi deler det gjerne inn i instrumentelle aktiviteter (IADL) og personlige aktiviteter (PADL). De personlige aktivitetene må alle gjøre, og de er ofte rutinepreget og automatisert. De instrumentelle aktivitetene er mer komplekse og krever samspill av flere funksjoner. Se eksempler på kortets bakside.
Eksempler på instrumentelle aktiviteter
gå tur inne eller ute, gjerne med ledsager
stryke klær
tømme søpla
ta ut av oppvaskmaskinen
Eksempler på personlige aktiviteter
pusse tenner
vaske seg
barbere seg
kle på seg
Hva gjør du?
Tilpass aktiviteten etter personens nivå og dagsform.
Bruk kjente bevegelser og rutiner.
Gi positive tilbakemeldinger og ros.
Vær oppmerksom på tegn til smerte, utmattelse eller motstand.
Sørg for trygghet og støtte under aktiviteten.
Musikkbasert miljøbehandling
Musikkbasert miljøbehandling brukes for å fremme kommunikasjon, redusere uro og styrke identiteten. Musikk kan vekke følelser, minner og skape trygghet. Musikk kan også bidra til å skape struktur og ro i hverdagen. For personer med demens kan kjente melodier og sanger vekke minner.
Hva gjør du?
Kartlegg musikksmak og preferanser gjennom samtale eller observasjon.
Vær til stede og observer respons på musikken.
Lag personlige musikklister, f.eks. på Spotify.
Involver personen aktivt i valg og bruk av musikk.
Tilpass volum, tempo og type musikk etter situasjonen.
Evaluer jevnlig bruksområder og effekt.
Husk!
Musikk kan skape emosjonelle broer mellom mennesker og bidra til å styrke relasjonen mellom personen med demens og omsorgspersonen.
Eksempler på tiltak
spille kjente sanger fra personens barndom, ungdoms- og voksenliv
synge sammen
bruke rytmeinstrumenter (f.eks. trommer eller bjeller)
bruke musikk i samhandling, som ved stell eller før og etter måltider.
Musikk kan ha ulik funksjon og påvirkning på oss. Det er derfor viktig å tilpasse bruken individuelt og følge med på reaksjoner.
Musikk kan brukes for
å vekke sanser og fremme samhandling (rytme, sang og bevegelse)
å gi en trygg start på dagen ved oppvåkning
å roe ned ved uro eller som overgang til hvile
å støtte ved forflytning, f. eks. taktfast musikk ved gange
å skape kontakt og trygghet ved stell, der sang kan bidra til kontakt og trygghet
Minnearbeid handler om gode samtaler og refleksjon over gode minner. Minner kan styrke identitet, selvfølelse og gi en følelse av sammenheng og mening i livet. De kan også bidra til sosial kontakt og skape fellesskapsfølelse.
Ved å bruke bilder, gjenstander, musikk eller temaer fra personens livshistorie kan du aktivere minner og skape en trygg ramme for samtale. Minnearbeid gir mulighet til å anerkjenne personens livserfaringer og verdier og kan bidra til å redusere angst og uro.
Det er viktig å møte personen med respekt og nysgjerrighet. La samtalen styres av det som er viktig for vedkommende. Minnearbeid kan også gjøres i grupper, der deltakerne deler historier og erfaringer med hverandre.
ha temadager med musikk, klær og mat fra en bestemt tidsepoke
lage livshistoriealbum sammen med personen og ev. pårørende
Hva gjør du?
Skap en trygg og rolig atmosfære.
Lytt aktivt, og vis interesse for personens fortellinger.
Unngå å korrigere faktafeil – det er opplevelsen som teller.
Bruk åpne spørsmål som stimulerer til samtale.
Skriv ned viktige minner og historier hvis ønskelig.
Åndelig omsorg
Åndelig omsorg handler om å ivareta personens eksistensielle behov, tro og livssyn. Det kan gi trøst, håp og mening, særlig i møte med sykdom og livets avslutning. Åndelig omsorg er viktig uavhengig av religiøs tilhørighet.
Åndelig omsorg kan handle om å bli sett som et helt menneske med verdier, relasjoner og livshistorie. Samtaler om tro, håp, kjærlighet, sorg og mening kan gi lindring og styrke. Åndelig omsorg kan også innebære å legge til rette for stillhet, refleksjon, musikk eller kontakt med naturen.
Det er viktig å møte personen med åpenhet og respekt og samarbeide med prest, imam, diakon eller representanter for andre livssyn ved behov.
Eksempler på tiltak
samtale om tro, håp, mening og livserfaringer
delta i religiøse ritualer, gudstjenester eller samlinger
lytte til religiøse sanger, meditasjons- musikk eller religiøse tekster
tilrettelegge for stillhet, refleksjon og bønn
samarbeide med prest, imam, diakon eller livssynsrepresentant
Hva gjør du?
Respekter personens livssyn og ønsker.
Vær til stede med nærvær, ro og empati.
Gi rom for sorg, refleksjon og eksistensielle spørsmål.
Tilrettelegg for kontakt med tros- eller livssynsrepresentanter.
Vær åpen og lyttende i samtaler om liv og død.
Følg til og fra andakt eller andre religiøse samlinger, være med om nødvendig.
Dyreassistert miljøbehandling
I dyreassistert miljøbehandling brukes samvær med dyr som behandling for å opprettholde eller bedre menneskers helse og livskvalitet. Kontakt med dyr kan gi glede, trygghet og stimulere til sosial kontakt. Dyreassistert miljøbehandling kan redusere uro, fremme kommunikasjon og gi følelsen av å være nyttig og elsket.
Dyr kan være kontaktskapende, særlig for personer som har språkproblemer. Samspill med dyr kan vekke minner, gi struktur i hverdagen og bidra til fysisk aktivitet. Det kan også gi en følelse av nærhet, ansvar og mestring.
Husk!
Dyreassistert miljøbehandling skal gjennomføres med respekt for både mennesker og dyr, med vekt på trygghet og trivsel.
Eksempler på tiltak
besøk av terapihund, katt eller andre dyr
robotdyr og dyrefigurer
bilder eller filmer med dyr
samspill med gårdsdyr som høner, sauer eller hester
observasjon av fugler
fisk i akvarium
samtale om egne dyr og dyreopplevelser
deltakelse i stell og omsorg for dyr
Hva gjør du?
Vær oppmerksom på allergier, frykt eller tidligere erfaringer.
Observer responsen hos personen, og tilpass kontakten med dyret.
Samtale om dyret og minner om dyr.
Gi tid og ro til samspill og nærhet.
Sørg for trygghet og god hygiene ved dyrekontakt.
Sansehage
En sansehage er et tilrettelagt uteområde som stimulerer sansene og gir ro, velvære og naturopplevelser. Den kan bidra til økt livskvalitet, sosial kontakt og fysisk aktivitet og vekke minner fra tidligere i livet.
Lukter, lyder, farger og teksturer i hagen kan vekke sansene og skape gode opplevelser. For personer med demens kan sansehagen være et trygt og kjent miljø som gir mulighet for utforskning og bevegelse. Hagen kan brukes til aktiviteter som hagearbeid, samtale, måltider eller bare til å være til stede i naturen. Den kan også være et sted for ro og ettertanke. Tilrettelegging for trygg tilgang, sitteplasser og skjerming mot vær og støy er viktig for å skape en god opplevelse.
