Pårørende

---

Det innebærer å ha en samtale med pasienten, dersom hen har mindreårige barn, om barnets behov og behov for oppfølging. I samtalen kan barnet og andre omsorgspersoner delta hvis pasienten ønsker det. Du kan gi informasjon innenfor reglene om taushetsplikt.

Du skal gjøre en vurdering knyttet til

• om pasientens helsetilstand får eller kan få konsekvenser for barnet
• barnets behov for informasjon og oppfølging
• innhenting av samtykke (som hovedregel) fra foreldre for å kunne gi hensiktsmessig oppfølging

Helsepersonellets plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende

Barn kan oppleve store endringer i hverdagen og i familien når en av foreldrene får demens. Forelderen kan endre væremåte, glemme ting og virke mindre interessert i dem. 

Barna kan kjenne sorg, bekymring, skam og skyldfølelse. Noen tilpasser seg situasjonen ved å ta mer ansvar hjemme, andre kan forsøke å unngå eller skjule situasjonen. 

Helsepersonell bør gi barna støtte og informasjon om sykdommen og fortelle dem at de ikke har skyld i det som skjer. 

Hvem ser meg? – Sommerleir er for mindreårige barn som har en forelder med demens. 

Å være ung voksen med en forelder med demens kan være krevende.
De kan kjenne på ansvar for familien, usikkerhet og sorg. Samtidig må de ta ansvar for eget liv med utdanning, jobb og etablering. Mange unge kjenner på dårlig samvittighet og føler at de ikke strekker til. 

Unge voksne kan ha behov for og rett til pårørendestøtte i form av informasjon, råd og veiledning. 

Tid til å være ung?
er et helgekurs for unge pårørende mellom 18 og 30 år som har en forelder med demens.

Mer om Tid til å være ung?

Hør unge pårørende fortelle om sine opplevelser med å ha en forelder med demens i podkasten Tid til å være ung.

Podkasten Tid til å være ung

---

Tiltakene kan være

• veiledning og opplæring, f.eks. om demens
• gratis avlastning 
• omsorgsstønad

Kommunen vurderer behovet for støtte og fatter vedtak. Pårørende kan klage på vedtaket.

Tilbud til pårørende til personer med demens

---

Det finnes ulike støtteordninger som kan være til hjelp.

Økonomi – ordninger for pårørende

---

Taushetsplikt
Du har i utgangspunktet taushetsplikt overfor pårørende.

---

Hvis pasienten ikke samtykker, kan du kan snakke med pårørende, men kun om den informasjon pårørende er kjent med fra før.

Helt unntaksvis, hvis det er en nødsituasjon, så kan du også gi opplysninger når tungtveiende eller private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. 

Kort om opplysningsrett 

Taushetsplikt og opplysningsrett

---

Statsforvalteren er klage- og tilsynsorgan for helse- og omsorgstjenesten. 

Dit sendes klagen hvis den ikke blir tatt til følge av kommunen eller behandlingsstedet. Pårørende kan også klage direkte til Statsforvalteren.

Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsorgan for helse- og omsorgstjenesten.

Gi informasjon til pårørende som vil klage, om at

• de har rett til å klage på egne vegne.
• klagefristen normalt er fire uker, og informer om aktuell klageinstans og fremgangsmåte.
• hvis pårørende klager på vegne av pasienten, må pårørende ha fullmakt fra pasienten eller være verge.
• du kan skrive ned klagen for pasienten og/eller pårørende og sende den hvis pasienten og/eller pårørende har behov for bistand.
• pasient- og brukerombudet er et gratis tilbud til pasienter og pårørende som trenger råd, veiledning og bistand i møte med helse- og omsorgstjenesten.

---

Samarbeid kan bestå av

• informasjonsutveksling
• å finne en felles forståelse av situasjonen
• forventningsavklaringer
• å avklare møtepunkter (fysisk, digitalt), hyppighet, kontaktperson ev. koordinator
• å utarbeide en pårørendeavtale

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utarbeide en pårørendeavtale. Den er et verktøy for å ivareta rettigheter og behov som pårørende med tyngende omsorgsoppgaver kan ha, og for å bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Pårørendeveileder

Pårørendeavtale

1 Om Kommunikasjon

• Vær tydelig og empatisk
• Bruk enkelt språk, lytt aktivt, og gi rom for spørsmål og reaksjone

2 Empati og respekt

• Anerkjenn opplevelser, følelser og behov
• Vis forståelse, ikke bagatelliser reaksjoner

3 Tilstedeværelse

• Vær til stede og skap trygghet, gjerne i et skjermet rom
• Gi samtalen tid og ro

4 Informasjon og medvirkning

• Gi relevant og oppdatert informasjon
• Forklar hva som skjer videre, og hvilke valg som finnes
• Involver pårørende der det er mulig innenfor regelverket

5 Etiske og juridiske hensyn

• Respekter pasientens rett til selvbestemmelse og konfidensialitet/personvern
• Håndter konflikter med respekt for alle parter

6 Egenomsorg og støtte

• Vær bevisst egne reaksjoner og grenser 
• Søk støtte fra kollegaer ved behov 

---

Her er noen tips til de krevende samtalene:

• Sett dere på et skjermet sted.
• La pårørende fortelle hvordan hen opplever situasjonen, uten å avbryte. Be hen være konkret: Gjelder det en spesiell episode, eller er det generell misnøye?
• Gjenta gjerne det pårørende sier, og spør om det er riktig oppfattet. Noter det pårørende sier, hvis mulig.
• Ta imot og bekreft pårørendes tanker og følelser uten å gå i forsvar. Vis forståelse. Si f.eks.: «Dette hørtes vanskelig ut for deg», eller: «Jeg ser at dette gjør deg sint.»
• Takk pårørende for samtalen, og si at du vil informere din leder.
• Noter relevante opplysninger fra samtalen i pasientens journal.
• Ta vare på deg selv. Vær bevisst egne reaksjoner og grenser. Søk støtte fra leder og kollegaer ved behov.

God dialog og forventningsavklaring i forkant 

Pårørendesamtaler når det oppstår vanskelige situasjoner