Samtykke
Hovedregelen er at all helsehjelp er frivillig. Pasienten kan velge å si nei til helsehjelpen. For at et samtykke til helsehjelp skal være gyldig, må pasienten få nødvendig informasjon om egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og konsekvensene av eventuelt å si nei. Informasjonen må tilpasses asientens forutsetninger, som alder, kognitive funksjoner, modenhet, kultur og språkbakgrunn.
For å samtykke til eller si nei til helsehjelpen må pasienten også ha samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse.
Samtykkekompetanse handler om at pasienten kan ta valg knyttet til egen helse og forstå konsekvensene av dem. Ulike medisinske tilstander, for eksempel demens eller psykisk lidelse, kan føre til at pasienten mister denne evnen. Da sier vi at pasienten ikke er samtykkekompetent.
Hvem har ikke samtykkekompetanse?
Pasienten kan miste samtykkekompetansen når pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå situasjonen eller hva han eller hun samtykker til. Det er et strengt krav. Det betyr at pasienten ikke forstår hvorfor han eller hun trenger helsehjelpen, eller hva som kan bli konsekvensene av å nekte å ta imot hjelpen.